Ny tenkning, nytt språk

"Ny tenkning, nytt språk" er en samling essays av den østerrikske forfatteren Ingeborg Bachmann, utgitt i 1996. Boken utforsker forholdet mellom språk, tenkning og identitet, med fokus på hvordan språket kan forme vår virkelighetsforståelse. Bachmann reflekterer over litteraturens rolle i samfunnet og utfordrer tradisjonelle tankemønstre. Gjennom dyptgående analyser og personlige betraktninger skaper hun en dialog mellom ulike ideer og perspektiver, noe som gjør boken relevant for både litteraturstudier og samfunnsvitenskap.

Ingeborg Bachmann (1926–1973) var en østerriksk poet, romanforfatter og dramatiker, ansett som en av de viktigste stemmene i etterkrigslitteraturen. Hun ble født i Klagenfurt og studerte filosofi, psykologi og litteratur i Wien. Bachmann debuterte med diktsamlingen "Die gestundete Zeit" i 1953 og fikk stor anerkjennelse for sitt litterære verk, blant annet romanen "Malina" (1971). Hennes forfatterskap er preget av tematikk som identitet, eksistens og kvinnens rolle i samfunnet. Bachmanns liv ble preget av personlige tragedier, og hennes litteratur bærer preg av dype refleksjoner over menneskelig erfaring.